torsdag 8. april 2021

På åstedet av Eva B. Ragde og Trude Teige

Denne boka tar for seg seks saker der Eva B. Ragde forteller om hvordan hun og de andre krimteknikerne jobber. Boka er ført i pennen av Trude Teige, blant annet kjent for Kaisa Coren-serien.

Alle seks sakene er rystende, og det spenner fra ran og kvinnemishandling til drap og 22. juli- saken. Vi blir med på åstedene og ser hva krimteknikerne legger vekt på fra de kommer inn på åstedet til de er ferdige der. Hvilke lukter møter de? Hva får de se? Hvilke spor har gjerningspersonen(e) lagt igjen? Her har det også vært en utvikling i hva de kan finne ut i dag mot for bare et par tiår siden. Tenk bare på for eksempel DNA-spor. Samarbeidet med de taktiske etterforskerne er også viktig.

Språket er nøkternt, og krimteknikerne må også legge vekk følelsene. De går inn i en jobbmodus. Likevel kan noen av beskrivelsene være temmelig tøffe. Imidlertid synes jeg boka var veldig interessant. For en som kan tenke seg å jobbe med dette, eller som er interessert i å finne ut av ting, tror jeg denne boka er svært aktuell.

I tillegg møter vi Eva B. Ragde som person. Hun er krimteknikker, men hun er også ektemake, søster og datter. Hvordan kombinere livet med en syk mor og en intens oppkjøring mot rettsaken i 22. juli-saken? Det er umulig ikke å bli berørt.

Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.

mandag 1. mars 2021

Harehjerte av Ingrid Melfald Hafredal

Vi blir med i hverdagen på en ungdomsinstitusjon, sammen med ungdommene som er der og personalet.

June sulter seg og beskriver sult som farge. Gult er standhaftig, grønt er rolig og rødt er vanskelig. Hun har spilt tennis, og er opptatt av å bevege seg og spise minst mulig. Hun mener ikke hun får for lite næring, hun sier at det er meningen at hun skal være sånn.

Ida har angst og skader seg selv. Mesteparten av livet har hun bodd sammen med bare moren, og hun og moren er mer bestevenninner enn mor og datter. Ida har en veldig omsorg for moren.

Thale har vært der lengst, og hun har opplevd grusomme ting. Pål lever mer i dataverdenen enn i den virkelige verden, og nå går han på krykker fordi han har hoppet fra en bro.

Anna er ung miljøterapeut. Hun er godt likt, men hun har jobbet kort tid ved institusjonen. Samboeren Sigurd er oversetter, og etter åtte år sammen synes hun fremdeles det er vanskelig å forstå at arbeidet hans dreier seg om ord, og ikke mennesker. Imidlertid kan det være vanskelig å skille jobb og privatliv. 

Ørjan er psykiater. Han er skilt og har en voksen sønn han savner. Han sykler til og fra jobben, og inniblant stikker han innom puben for å ta seg en øl eller tre. Aldri for mye. Barndommen har lært han å begrense seg.

Solveig er sykepleier og bor alene. Hun har arbeidet ti år ved institusjonen, siden den var ny. Før det jobbet hun mange år i voksenpsykiatrien, og hun er en klippe ved institusjonen. Nå har hun begynt å kjenne på noe ubehag i kroppen, noen «tak» i magen.

Boka veksler stadig mellom de ulike karakterene. Det er korte kapitler, og boka er lett å lese. Dette er en rolig bok, men du blir nysgjerrig på hva de ulike karakterene har opplevd og hvordan det vil gå med dem. Tempoet er beskrivende, og karakterene er troverdige.