fredag 13. april 2018

Jakten på Jennifer Jones 
av Anne Cassidy


I 1998 døde en fire år gammel gutt i Sverige. To kamerater på henholdsvis fem og sju år ble mistenkt for drapet, hvis det var et drap da. For de to overlevende guttene, som for øvrig var brødre, ble livet svært forandret. De måtte flytte ofte og kunne aldri fortelle vennene hvem de virkelig var. Nå i mars ble de frikjent, og nye undersøkelser har slått fast at det muligens var en ulykke.

"Jakten på Jennifer Jones" tar opp det samme temaet. Boka er fra 2005, men jeg leste den i vinter, og siden et lignende scenario er blitt aktuelt igjen, vil jeg skrive litt om den.
 
Alice Tully er akkurat fylt 17 år. Hun har jobb, venner og kjæreste. Hun prøver å leve et vanlig liv sammen med ei svært snill fostermor. Imidlertid er det få som vet noe om fortiden hennes, og selv prøver hun å legge den bak seg.

For seks år siden var det tre jenter som gikk av gårde sammen, men bare to kom tilbake. Alice vet nøyaktig hva som skjedde, selv om hun ikke helt greier å skjønne at det kan være sant. Nå har det altså gått seks år. Plutselig har mediene fått nyss i at den som var skyld i at det ene barnet ikke kom tilbake, har kommet ut i det vanlige livet igjen. Hun lever blant oss uten av vi vet hvem hun er, og det blir en heksejakt for å finne henne. Det gjør ikke saken noe bedre at den biologiske moren til denne Jennifer Jones gjør alt for selv å komme i rampelyset.

Vi skjønner fort at det er Alice som er Jennifer Jones. Vi følger henne som 17-åring og i tilbakeblikk fra da hun var 10-11 år. Boka er spennende, men også vond å lese. For det er ingen god barndom Jennifer/Alice har hatt. Kan barndommen forklare hvorfor livet blir som det blir?