Uke 40
av Taran Bjørnstad
Even går siste året på videregående, på studiespesialisering. Det går i klatring, russebuss-møter og forberedelse til førstegangstjenesten. Even har planene klare. Han er tatt ut på landslaget i klatring og vil satse på det. Han skal også i militæret, enten i kystvakten eller marinen. Foreløpig bor han hjemme hos foreldrene, men kan egentlig ikke komme seg fort nok unna for å bo for seg selv.
Så møter han Iben på en fest. Hun er to år eldre enn han og studerer filosofi. Alt ved henne er perfekt, og de går fra festen sammen. De neste ukene greier ikke Even å konsentrere seg. Alt handler om Iben, selv om det er lite de ser til hverandre og hun er ganske uforutsigbar.
En dag blir Even innkalt til et møte på en psykiatrisk institusjon. Iben er innlagt, og hun bærer Evens barn. Hun kan ikke ta seg av ungen når den kommer. Kan Even? Hele livet føles som det smadres for Even
Vi blir kjent med flere i Evens omgangskrets: guttene på russebussen, bestevenninnen Helene, den demente mormoren og selvfølgelig Evens nærmeste familie.
Dette er en av de mest gripende
ungdomsbøkene jeg har lest. Svært tankevekkende. Dagbladet ga boka terningkast
5 og skrev: «Uke
40 er en sterk og sympatisk roman der et slags «du klarer mer enn du tror»
ligger i grunnvannet. Det er en fin beskjed å gi de unge.»
