Konkurranse i Vg1
Det ble Håkon Løvseth i 1 NAA som vant konkurransen. Han får et gavekort på kr. 250,- i Lena Handelsstand.
Vi gratulerer!
Elskede barn
av Romy Hausmann
Boka begynner med at en kvinne
og ei jente blir kjørt i sykebil til sykehuset. Kvinnen er skadet etter påkjørsel
av en bil. Jenta forteller at moren heter Lena. I samtaler med en sykepleier
forteller jenta at de bor i en liten hytte med tildekkede vinduer sammen med broren
Jonathan og en mann som bare heter «pappa». Jenta heter Hannah og virker å være
svært kunnskapsrik.
Elskede barn er en psykologisk
thriller, en thriller som til tider er klaustrofobisk. En mann har fullstendig
kontroll over familien sin i den lille hytta i skogen. Han kommer når det
passer han, og han bestemmer når de skal spise, gå på do og legge seg. Det blir
også farlig hvis sirkulasjonsanlegget skulle stanse og han ikke er der. En dag
greier kvinnen å rømme, men marerittet er ikke over. Det har nettopp begynt.
Gjennom boka flytter
fortellerstemmen seg mellom Hannah, kvinnen i sykebilen og faren til en kvinnelig
student som forsvant fjorten år tidligere. Sakte med sikkert blir linjene tegnet opp, men samtidig
er det mange ting som ikke stemmer. Jeg tror aldri jeg tidligere har lest en
bok der det er så mye som skurrer, noe som gjør at en bare må lese videre. Ingenting
er slik vi tror, så hva er det som egentlig er sannheten?
På åstedet av Eva B. Ragde og Trude Teige
Denne boka tar for seg seks saker der Eva B. Ragde forteller om hvordan hun og de andre krimteknikerne jobber. Boka er ført i pennen av Trude Teige, blant annet kjent for Kaisa Coren-serien.
Alle seks sakene er rystende, og det spenner fra ran og kvinnemishandling til drap og 22. juli- saken. Vi blir med på åstedene og ser hva krimteknikerne legger vekt på fra de kommer inn på åstedet til de er ferdige der. Hvilke lukter møter de? Hva får de se? Hvilke spor har gjerningspersonen(e) lagt igjen? Her har det også vært en utvikling i hva de kan finne ut i dag mot for bare et par tiår siden. Tenk bare på for eksempel DNA-spor. Samarbeidet med de taktiske etterforskerne er også viktig.
Språket er nøkternt, og krimteknikerne må også legge vekk følelsene. De går inn i en jobbmodus. Likevel kan noen av beskrivelsene være temmelig tøffe. Imidlertid synes jeg boka var veldig interessant. For en som kan tenke seg å jobbe med dette, eller som er interessert i å finne ut av ting, tror jeg denne boka er svært aktuell.
I tillegg møter vi Eva B. Ragde som person. Hun er krimteknikker, men hun er også ektemake, søster og datter. Hvordan kombinere livet med en syk mor og en intens oppkjøring mot rettsaken i 22. juli-saken? Det er umulig ikke å bli berørt.
Lagt inn av Torill Næss, Lena-Valle vgs.
Harehjerte av Ingrid Melfald Hafredal
Vi blir med i hverdagen på en ungdomsinstitusjon, sammen med ungdommene som er der og personalet.
June sulter seg og beskriver sult som farge. Gult er standhaftig, grønt er rolig og rødt er vanskelig. Hun har spilt tennis, og er opptatt av å bevege seg og spise minst mulig. Hun mener ikke hun får for lite næring, hun sier at det er meningen at hun skal være sånn.
Ida har angst og skader seg selv. Mesteparten av livet har hun bodd sammen med bare moren, og hun og moren er mer bestevenninner enn mor og datter. Ida har en veldig omsorg for moren.
Thale har vært der lengst, og hun har opplevd grusomme ting. Pål lever mer i dataverdenen enn i den virkelige verden, og nå går han på krykker fordi han har hoppet fra en bro.
Anna er ung miljøterapeut. Hun er godt likt, men hun har jobbet kort tid ved institusjonen. Samboeren Sigurd er oversetter, og etter åtte år sammen synes hun fremdeles det er vanskelig å forstå at arbeidet hans dreier seg om ord, og ikke mennesker. Imidlertid kan det være vanskelig å skille jobb og privatliv.
Ørjan er psykiater. Han er skilt og har en voksen sønn han savner. Han sykler til og fra jobben, og inniblant stikker han innom puben for å ta seg en øl eller tre. Aldri for mye. Barndommen har lært han å begrense seg.
Solveig er sykepleier og bor alene. Hun har arbeidet ti år ved institusjonen, siden den var ny. Før det jobbet hun mange år i voksenpsykiatrien, og hun er en klippe ved institusjonen. Nå har hun begynt å kjenne på noe ubehag i kroppen, noen «tak» i magen.
Boka veksler stadig
mellom de ulike karakterene. Det er korte kapitler, og boka er lett å lese. Dette
er en rolig bok, men du blir nysgjerrig på hva de ulike karakterene har opplevd og hvordan det vil
gå med dem. Tempoet er beskrivende, og karakterene er
troverdige.
Det er året 1957, og Ellinor mottar et brev om at moren Boel er død. De få tingene hun etterlater seg kan hentes. Imidlertid har Ellinor alltid fått høre at moren døde da hun var tre år gammel, og hun har vokst opp hos morens søster og hennes mann. Ellinor reiser da fra Oslo til Vestlandet og til et psykiatrisk sykehus der hun får en liten eske med morens ting. Hva er det fosterforeldrene ikke har fortalt henne?
Boka veksler mellom Ellinor i 1957 og flere personer fra tida 1907-1911. Boel og søsteren reiser over til Amerika for en periode, og jobber hos en rikmannsfamilie. Men snart går ferden tilbake til Norge. Hvorfor? Boel har en voldsom livslyst og ser ikke konsekvensene av det hun gjør. Det ender med at hun skader dem som betyr mest.
Slik boka er skrevet er
Boel forfatterens oldemor, og den begynner med en samtale mellom Marianne og
faren. Moren hans, Ellinor, hadde snakket lite om sin barndom og familie. Det
er dette forfatteren har spunnet videre på. Boka er en flott slektsroman som
strekker seg over flere generasjoner. Den er historisk, romantisk og gripende.
En vakker bok fra forfatteren som tidligere har skrevet bøkene «Eplehagen» og
«Brevet fra Betsy».
Jeg hadde hørt om Jørgen Jæger, men det var først i vår at jeg leste noe av han. Det vil si, jeg hørte den første boka, Skyggejakten, som lydbok. Det smakte mersmak. Siden bok 2-5 ikke var ledige, gikk jeg på nr. 6: Stemmen, og da var jeg solgt.
Ole Vik er lensmann ved Fjellberg politistasjon. Han er sjefen der og eier også bygget som huser politistasjonen. Han er i midten av 50-årene og skilt. Ole er en sindig og empatisk mann, men ikke så glad i alle tekniske nyvinninger.
Hans nærmeste medarbeider
er Cecilie Hopen. Ole har vært mentor for henne og er nærmest som en far for
henne også. Hun er ca. 30 år da serien begynner. Ei tøff dame som ikke lar seg
pille på nesen. Det har ført henne oppover i politisystemet. På
kjærlighetsfronten har hun imidlertid ikke vært så heldig.
Disse to og en rekke
andre etterforskere får stadig nye saker å bryne seg på. I tillegg tar bøkene
opp mange viktige temaer. Klasseskille, menneskehandel og andre utfordringer for
flyktninger, rusmisbruk, kvinners rettigheter, utsatte barn, psykisk sykdom og
mye mer. Dessuten følger vi de ulike karakterene ved lensmannskontoret. Bøkene
er derfor mye mer enn krimromaner. De er spennende, rørende, romantiske og
samfunnsaktuelle.
Fjellberghavn er et
fiktivt sted på Vestlandet, etter hvert blir stedet Norges vestligste by. En
del bipersoner kommer igjen i seinere bøker, og jeg vil sterkt anbefale å lese
bøkene i riktig rekkefølge, selv om jeg synes de siste sju kanskje er de aller
beste. Sakene henger ikke sammen, men det gjør derimot historiene om
hovedpersonene. Til nå er det kommet 12 bøker om Ole Vik og Cecilie Hopen.