Jeg hadde hørt om Jørgen Jæger, men det var først i vår at jeg leste noe av han. Det vil si, jeg hørte den første boka, Skyggejakten, som lydbok. Det smakte mersmak. Siden bok 2-5 ikke var ledige, gikk jeg på nr. 6: Stemmen, og da var jeg solgt.
Ole Vik er lensmann ved Fjellberg politistasjon. Han er sjefen der og eier også bygget som huser politistasjonen. Han er i midten av 50-årene og skilt. Ole er en sindig og empatisk mann, men ikke så glad i alle tekniske nyvinninger.
Hans nærmeste medarbeider
er Cecilie Hopen. Ole har vært mentor for henne og er nærmest som en far for
henne også. Hun er ca. 30 år da serien begynner. Ei tøff dame som ikke lar seg
pille på nesen. Det har ført henne oppover i politisystemet. På
kjærlighetsfronten har hun imidlertid ikke vært så heldig.
Disse to og en rekke
andre etterforskere får stadig nye saker å bryne seg på. I tillegg tar bøkene
opp mange viktige temaer. Klasseskille, menneskehandel og andre utfordringer for
flyktninger, rusmisbruk, kvinners rettigheter, utsatte barn, psykisk sykdom og
mye mer. Dessuten følger vi de ulike karakterene ved lensmannskontoret. Bøkene
er derfor mye mer enn krimromaner. De er spennende, rørende, romantiske og
samfunnsaktuelle.
Fjellberghavn er et
fiktivt sted på Vestlandet, etter hvert blir stedet Norges vestligste by. En
del bipersoner kommer igjen i seinere bøker, og jeg vil sterkt anbefale å lese
bøkene i riktig rekkefølge, selv om jeg synes de siste sju kanskje er de aller
beste. Sakene henger ikke sammen, men det gjør derimot historiene om
hovedpersonene. Til nå er det kommet 12 bøker om Ole Vik og Cecilie Hopen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar