Slepp meg

Slepp meg 
av Kathrine Nedrejord

Anna har alltid vært bestevenninne med Amanda, dvs. når Amanda vil. Anna har samisk mor og tyrkisk far, en far hun aldri har møtt. Hun har også en bestefar som bor like i nærheten. De bor i Tana i Finnmark, ikke så langt unna grensa til Finland. Anna føler ofte at hun ikke passer inn. Det er Amanda som bestemmer og Anna som følger etter. Nå går de to i tiende klasse, og Anna treffer Samuel som går første året på videregående. Da begynner ting å skje. Populære Amanda, som alltid er midtpunktet og som ikke har problemer med å snakke med gutter, misliker at anonyme Anna plutselig gjør ting på egenhånd. Amanda gjør alt for å holde Anna nede, og når Anna tenker tilbake husker hun mange kommentarer opp gjennom årene.

Amanda prøver stadig å overbevise Anna om at hun ikke kan greie seg uten henne. Anna er teoretisk sterk, trives godt med ei bok hjemme og er ikke så interessert i fester. Hun er heller ikke så glad i å gå med samekofte og i det hele tatt å skille seg ut. Å snakke med gutter er heller ikke noe Anna er vant til. Du er jo nesten sykelig sjenert, Anna. Det er ikke normalt, hadde Amanda sagt. Med Samuel er det annerledes. Han er lett å snakke med. Han er innflytter, selv glad i å lese og så tror han at Anna er mer selvstendig enn hun føler seg. Samuel har også sine hemmeligheter.

Oppgjøret med Amanda blir brutalt. Boka er inniblant vond å lese. Du får medfølelse med Anna samtidig som det er vanskelig å forstå at hun har godtatt alt fra Amanda. Amanda, som valgte henne i barnehagen, selv om hun kunne vært venner med hvem som helst. Amanda, som hun har fnist av de andre sammen med. Amanda, som har gjort at hun har sluppet å gå alene i skolegården. Når Amanda vil.

Boka er skrevet med Anna som jeg-person. Jeg tror det er mange som kan kjenne seg igjen i problematikken rundt det å føle seg utenfor, finne sin plass og sin identitet i en brytningstid mellom barn og voksen.

Nå er alt 
av Amy Giles

Hadley McCauley er stjernen på lacrosse-laget, trener tidlig på morgenen sammen med faren, tar flytimer og greier seg godt på skolen. Men bak den perfekte fasaden gjør Hadley alt hun kan for å skjule hvordan hun har det hjemme. For det er ikke Hadleys ønske å drive med flytimer og lacrosse. Det er farens strenge regime som presser henne til det.

Lillesøsteren Lila er forskånet fra farens harde hånd, bokstavelig talt, men alt forandrer seg da Hadley begynner å date Charlie Simmons i all hemmelighet. Alt ender i en katastrofal flyulykke, og det er der boka starter. Deretter veksler boka mellom et da og et nå.

Hadley prøver å ta sitt eget liv på sykehuset etter ulykken, og vi forstår at det er noe spesielt som har skjedd i forkant av ulykken, men hva som har skjedd vet bare Hadley.

Boka er spennende og har gode personkarakteristikker, og nysgjerrigheten trigges av vekslinga mellom fortid og nåtid. En bok jeg absolutt kan anbefale.

Krittmannen 
av C. J. Tudor

I 1986 utgjorde fire gutter og ei jente en vennegjeng. De fem var forskjellige og bodde i ganske ulike hjem. Eddie bodde sammen med en far som noe mislykket prøvde seg som freelancer og moren som drev en abortklinikk. Nicky var den eneste jenta og bodde sammen med faren som var prest. Presten var svært imot abortklinikken og demonstrerte mot den sammen med mange andre. De tre guttene Mickey, Hobbo og Fat Gav gjorde kvintetten fullkommen. De fem unge brukte krittegninger til å gi hverandre hemmelige beskjeder. Den gang var det en lek helt til krittegningene førte dem til liket av en jente. Jentas hode ble for øvrig aldri funnet.

Nå er vi i 2016, og etter tretti år kommer kameraten Mickey tilbake til landsbyen der Eddie fremdeles bor. Mickey vil skrive bok om hendelsene i 1986, og han påstår han vet hvem som drepte den unge jenta. Så mottar Eddie et brev med et kritt og en hangman-tegning.

Mye har skjedd på de tretti årene, og boka veksler mellom nåtid og Eddies beskrivelser av fortida. Mange av kapitlene ender med cliffhangere. Det ligger hele tiden en mørk undertone i boka, og du får en ekkel følelse av at noe ikke stemmer, at noe kommer til å skje.

Krittmannen er C. J. Tudors debutroman, men det blir nok ikke den siste romanen fra hennes hånd.

Tante Ulrikkes vei 
av Zeshan Shakar

Vi er på Stovner i Groruddalen i Norge på 2000-tallet. To gutter svarer på en kartleggingsundersøkelse om hverdagen til ungdom med minoritetsbakgrunn i Groruddalen. Det er NOVA som gjennomfører undersøkelsen.

Mo skriver lange e-poster. Han har foreldre som vil at han skal utdanne seg og bli til noe, og de vil at han skal integreres. Mo får gode karakterer på skolen, og han oppfører seg bra. Vi følger han gjennom videregående skole og etter hvert studier. Hendelser i Norge og verden for øvrig skal imidlertid få betydning for Mo.

Jamal liker ikke å skrive. Han bruker heller diktafon når han skal fortelle om livet sitt på Stovner. Han bor sammen med en psykisk syk mor og lillebroren som ikke har begynt på skolen ennå. Jamal gjør det ikke så bra på skolen. Han har dessuten mye ansvar hjemme siden moren ofte ligger på sofaen. Hans utgangspunkt for å fullføre videregående skole blir dermed et annet enn Mos.

Jamal snakker det vi kan kalle kebabnorsk. Det gjør at det er lett å skille mellom kapitlene med Mo og kapitlene med Jamal. Vi følger guttene i over fem år og blir dermed godt kjent med de to som begge bor i Tante Ulrikkes vei. Det er spennende å følge dem i en alder der de fleste møter mange utfordringer og livet endrer seg mye. Utfordringene og opplevelsene er ikke færre for dem med minoritetsbakgrunn. Boka er også tankevekkende der den setter fokus på viktige samfunnsspørsmål som integrering av minoriteter og oppvekstsvilkårenes betydning. Forfatteren selv har vokst opp på Stovner, og han vant Tarjei Vesaas´ debutantpris for denne boka. 

Når månen står lavt 
av Nadia Hashimi

Fereiba er født i Afghanistan en gang før Sovjetunionen gikk inn i landet. Vi følger henne fra den dagen hun blir født og moren hennes dør. Fereiba får en ny mor, men hun blir aldri en riktig datter og får en ganske annen oppvekst enn sine fire halvsøsken og sin bror.

Da hun skal giftes bort, skjer det forviklinger. Mannen hun gifter seg med er imidlertid en moderne mann, og han er en snill mann. Han er ikke like glad i Taliban, som etter hvert har overtatt makten i landet. En kveld blir han hentet og kommer ikke tilbake.

Før han ble borte, hadde Fereiba og mannen planlagt å flykte til England hvor en av søstrene og familien hennes bor. Nå bestemmer Fereiba seg for å reise sammen med sine tre barn. Det er livsfarlig å reise alene med tre barn, men det er også livsfarlig å bli værende.

De skaffer seg falske papirer, men på vei til England blir tenåringssønnen Saleem borte fra familien, og den nyfødte sønnen Aziz er syk. Vil de komme seg til England og redde Aziz, og vil de møte Saleem igjen der?

Karakterene er viktige i boka. Tross det vanskelige temaet i boka, er det ingen trist bok. Jeg likte også at vi fikk et innblikk i Afghanistan før Sovjetunionens invasjon av landet. I det hele tatt likte jeg boka godt. Det var også en fin vinkling å veksle mellom Fereiba og Saleem, selv om Fereiba er fortelleren i størstedelen av boka. Lignende bøker kan nevnes som «I havet er det krokodiller», «Tusen strålende soler» og «Det som ventet meg». Nadia Hashimi har også skrevet «Perlen som sprengte skjellet» og «Et hus uten vinduer».

Lydboka er flott innlest av Ingrid Vollan.

Jakten på Jennifer Jones 
av Anne Cassidy

I 1998 døde en fire år gammel gutt i Sverige. To kamerater på henholdsvis fem og sju år ble mistenkt for drapet, hvis det var et drap da. For de to overlevende guttene, som for øvrig var brødre, ble livet svært forandret. De måtte flytte ofte og kunne aldri fortelle vennene hvem de virkelig var. Nå i mars ble de frikjent, og nye undersøkelser har slått fast at det muligens var en ulykke.

"Jakten på Jennifer Jones" tar opp det samme temaet. Boka er fra 2005, men jeg leste den i vinter, og siden et lignende scenario er blitt aktuelt igjen, vil jeg skrive litt om den.

 

Alice Tully er akkurat fylt 17 år. Hun har jobb, venner og kjæreste. Hun prøver å leve et vanlig liv sammen med ei svært snill fostermor. Imidlertid er det få som vet noe om fortiden hennes, og selv prøver hun å legge den bak seg.

For seks år siden var det tre jenter som gikk av gårde sammen, men bare to kom tilbake. Alice vet nøyaktig hva som skjedde, selv om hun ikke helt greier å skjønne at det kan være sant. Nå har det altså gått seks år. Plutselig har mediene fått nyss i at den som var skyld i at det ene barnet ikke kom tilbake, har kommet ut i det vanlige livet igjen. Hun lever blant oss uten av vi vet hvem hun er, og det blir en heksejakt for å finne henne. Det gjør ikke saken noe bedre at den biologiske moren til denne Jennifer Jones gjør alt for selv å komme i rampelyset.

Vi skjønner fort at det er Alice som er Jennifer Jones. Vi følger henne som 17-åring og i tilbakeblikk fra da hun var 10-11 år. Boka er spennende, men også vond å lese. For det er ingen god barndom Jennifer/Alice har hatt. Kan barndommen forklare hvorfor livet blir som det blir?

En lykkens dag 
av Camron Wright

Sang Ly bor på den kommunale søppelfyllingen Stung Meanchey i Kambodsja sammen med mannen sin Ki Lim og sønnen Nisay. De plukker søppel som de sorterer og selger. Huset deres er et skur med tre vegger som en gang ble brukt til å beskytte sementsekker mot regnet. En presenning fungerer som tak og den fjerde veggen inklusive en dør.

De strever naturlig nok med å få endene til å møtes. I tillegg er sønnen kronisk syk med feber og diare. Han blir bedre etter en medisinkur, men når medisinene tar slutt, er det på´n igjen.

Hver måned kommer Sopeap Sin, en eldre kvinne de kaller Kua, for å kreve inn husleie. En dag oppdager Sang Ly at denne gretne og alkoholiserte kvinnen har en hemmelighet. Det viser seg at Sopeap kan lese, og Sang Ly ber henne om å lære henne å lese. En helt ny verden åpner seg for Sang Ly. Hun har også en tanke om at dersom hun lærer seg å lese kan det hjelpe sønnen til å bli bra og til å få et bedre liv enn dem når han blir større.

Boka er like vakker inni som den er utenpå. Tross søppelstank, matmangel, sykdom og tyveri er det samholdet i familien, vennskap, tilgivelse og det litterære som overskygger det vonde. Boka inneholder noen litterære godbiter, delvis skrevet av andre. Og så kan jeg legge til at det at Sopeap Sin kan lese, langt fra er den største hemmeligheten hennes.

Boka er basert på virkelige personer og steder, men historien er en roman. Det er noen bilder bakerst i boka. De er hentet fra en dokumentarfilm om Sang Ly og livet på søppelfyllingen Stung Meanchey. Filmen er laget av Camrons sønn Trevor og inspirerte Camron til å skrive denne romanen, en roman som viser at det ikke alltid er førsteinntrykket som er det riktige.