av Camron Wright
Sang Ly bor på den kommunale søppelfyllingen Stung Meanchey i Kambodsja sammen med mannen sin Ki Lim og sønnen Nisay. De plukker søppel som de sorterer og selger. Huset deres er et skur med tre vegger som en gang ble brukt til å beskytte sementsekker mot regnet. En presenning fungerer som tak og den fjerde veggen inklusive en dør.
De strever naturlig nok med å få endene til å møtes. I tillegg er sønnen kronisk syk med feber og diare. Han blir bedre etter en medisinkur, men når medisinene tar slutt, er det på´n igjen.
Hver måned kommer Sopeap Sin, en eldre kvinne de kaller Kua, for å kreve inn husleie. En dag oppdager Sang Ly at denne gretne og alkoholiserte kvinnen har en hemmelighet. Det viser seg at Sopeap kan lese, og Sang Ly ber henne om å lære henne å lese. En helt ny verden åpner seg for Sang Ly. Hun har også en tanke om at dersom hun lærer seg å lese kan det hjelpe sønnen til å bli bra og til å få et bedre liv enn dem når han blir større.
Boka er like vakker inni som den er utenpå. Tross søppelstank, matmangel, sykdom og tyveri er det samholdet i familien, vennskap, tilgivelse og det litterære som overskygger det vonde. Boka inneholder noen litterære godbiter, delvis skrevet av andre. Og så kan jeg legge til at det at Sopeap Sin kan lese, langt fra er den største hemmeligheten hennes.
Boka er basert på virkelige personer og steder, men historien er en roman. Det er noen bilder bakerst i boka. De er hentet fra en dokumentarfilm om Sang Ly og livet på søppelfyllingen Stung Meanchey. Filmen er laget av Camrons sønn Trevor og inspirerte Camron til å skrive denne romanen, en roman som viser at det ikke alltid er førsteinntrykket som er det riktige.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar