Stjålet 

av Ann-Helén Laestadius

Vi møter ni år gamle Elsa som blir vitne til at reinkalven hennes blir brutalt drept av en kjenning. Hun blir truet til taushet, og gjennom årene drar Elsa med seg denne opplevelsen. Hun beholder også det avklipte reinsdyrøret som hun fant den dagen og som hun ikke vil kvitte seg med. 

Bokas hovedtema er samenes livsvilkår i Sverige, og boka er bygd på virkelige hendelser. Elsa og familien hennes opplever stadig at forbrytelser mot samenes liv ikke blir gjenstand for etterforskning. Det er tjuvslakting og drap på reinsdyr, og trusler. Spenningen mellom samene og de øvrige beboerne er til å ta og føle på, noe også ungene på skolen får oppleve og tar med seg inn i slåsskampene på skoleplassen. De tøffe livsvilkårene til samene gjør at noen ikke orker å leve videre, noe som også kommer til å berøre Elsa nært.

 Mye av boka er Elsa ung voksen, men hendelser i barndommen preger henne like fullt. Kjønnsrollemønsteret er også mer tradisjonelt, noe som passer Elsa dårlig. Hun er ei tøff dame, som er født i en familie der det kanskje er hun som passer bedre til å overta reindriften enn broren, men som ikke har de samme mulighetene. Kjønnsroller er dermed også et tema i boka.

Hvert kapittel har en samisk overskrift. Jeg greier ikke å lese dem, for utover i boka er det lange og fremmede ord for meg, men jeg hørte boka som lydbok, nydelig lest av Marte Fjellheim Sarre. Boka er spennende. Det er et indre sinne og en inderlighet i fortelleren, som om dette er noe hun har opplevd selv. Vi kan kanskje kalle det for en sårvakker bok. 

Det er korte kapitler, og boka er delt inn i tre deler. Den første delen er fra vinteren 2008, da Elsa er ni år. Del 2 og del 3 er hentet fra 2018 og 2019 da Elsa er blitt 19-20 år. Helt bakerst i boka er det en liten ordliste. Jeg vil sterkt anbefale boka, både som en leseopplevelse i seg selv og for å få vite mer om samenes liv, kultur og tradisjoner.

Lyst mørke 

av Geir Jacobsen

«Tresomheten hadde bare vart i tolv lyse timer og ingen netter. Jeg drømte allerede om å være tilbake til oss fire. Vi var nybegynnere i å miste, og finstemt balansekunst på fire minus ett bein virket så langt ikke å være noe for tre amatører som oss selv.»

I boka «Lyst mørke» møter vi en tolvåring som akkurat har mistet faren sin til kreft. Året er 1986, og vi følger tolvåringen, moren og søsteren Siri gjennom våren og sommeren. Imidlertid er det mange tilbakeblikk på livet med alle fire, og til og med glimt fra foreldrene var helt unge. Boka er sår og handler om barndom, familie, vennskap, savn og kjærlighet.

Tolvåringens far har vært alt annet enn A4. Regler har vært til for å brytes, eller i alle fall bøyes. Han har fortalt historier, og hvis han ikke har visst det egentlige svaret, har han diktet opp et. Det blir tungt når familiens klovn og spilloppmaker blir borte i en alder av 34 år. Nå skal de tre gjenværende bli en ny familie.

For alle som har opplevd 80-tallet, og ikke minst vært ungdom på 80-tallet, er det mye gjenkjennelig. Både musikk, samlekort, ferieturer, mat og fotball.

Det som for meg ble aller mest gripende med boka, er språket. Jeg er som regel ikke så opptatt av språk, men denne fanget meg. Boka er fylt opp med vakre sammenligninger og uttrykk satt sammen på en annen måte. Du får bilder i hodet av hvordan livet har vært. Boka «Lyst mørke» kan varmt anbefales til alle som er glade i 80-tallet, språklige perler og som liker bøker som handler om savn og kjærlighet. Boka finnes også som lydbok, lest av forfatteren selv.

Boka ble tildelt Årets Ulest-pris i januar. Prisen deles ut av Bookis til forfattere de mener fortjener mer oppmerksomhet. 

Jente (17) ikke savnet 

av Camilla Sandmo

Beatrice er tenåring, og en dag får hun greie på at 17 år gamle Kristiane forsvant sporløst for tretten år siden. Kristiane var tanta hennes, men hun husker henne knapt. Kristiane ble heller aldri meldt savnet. Beatrice bestemmer seg for å finne ut hva som skjedde for tretten år siden.

Beatrice legger derfor ut en etterlysning på Facebook, og etter hvert er det noen som svarer på den. Boka veksler mellom Kristiane sitt liv for tretten år siden og Beatrice sine kontakter på sosiale medier – dem som hun får kontakt med i forbindelse med etterlysningen, ei venninne og moren. Etter hvert får vi et bilde av hva som skjedde den gangen. Men hva er sant? Det Beatrice får vite gjennom dem som kjente Kristiane den gangen, eller det Kristiane selv forteller?

Kristiane slet psykisk. Hun skrev lister over alt hun skulle gjøre, for det hadde faren anbefalt henne – faren som tok livet av seg. Kristiane hadde et anstrengt forhold til moren og storesøsteren Annika, som er moren til Beatrice. Noen uker før Kristiane ble borte begynte det en ny jente i klassen hennes, Hedda, og Kristianes liv ble radikalt forandret.

Boka er spennende og med et godt driv. Det er fint med vekselvirkningen mellom Messenger-meldingene og fortida. Passer både ungdom og voksne som liker bøker a`la "Vi var løgnere" av E. Lockhard.