av Kathrine Nedrejord
Anna
har alltid vært bestevenninne med Amanda, dvs. når Amanda vil. Anna har samisk
mor og tyrkisk far, en far hun aldri har møtt. Hun har også en bestefar som bor
like i nærheten. De bor i Tana i Finnmark, ikke så langt unna grensa til
Finland. Anna føler ofte at hun ikke passer inn. Det er Amanda som bestemmer og
Anna som følger etter. Nå går de to i tiende klasse, og Anna treffer Samuel som
går første året på videregående. Da begynner ting å skje. Populære Amanda, som
alltid er midtpunktet og som ikke har problemer med å snakke med gutter,
misliker at anonyme Anna plutselig gjør ting på egenhånd. Amanda gjør alt for å
holde Anna nede, og når Anna tenker tilbake husker hun mange kommentarer opp
gjennom årene.
Amanda
prøver stadig å overbevise Anna om at hun ikke kan greie seg uten henne. Anna er
teoretisk sterk, trives godt med ei bok hjemme og er ikke så interessert i
fester. Hun er heller ikke så glad i å gå med samekofte og i det hele tatt å
skille seg ut. Å snakke med gutter er heller ikke noe Anna er vant til. Du er jo nesten sykelig sjenert, Anna. Det
er ikke normalt, hadde Amanda sagt. Med Samuel er det annerledes. Han er
lett å snakke med. Han er innflytter, selv glad i å lese og så tror han at Anna
er mer selvstendig enn hun føler seg. Samuel har også sine hemmeligheter.
Oppgjøret
med Amanda blir brutalt. Boka er inniblant vond å lese. Du får medfølelse med
Anna samtidig som det er vanskelig å forstå at hun har godtatt alt fra Amanda.
Amanda, som valgte henne i barnehagen, selv om hun kunne vært venner med hvem som
helst. Amanda, som hun har fnist av de andre sammen med. Amanda, som har gjort
at hun har sluppet å gå alene i skolegården. Når Amanda vil.
