av C. J. Tudor
I 1986 utgjorde fire gutter
og ei jente en vennegjeng. De fem var forskjellige og bodde i ganske ulike
hjem. Eddie bodde sammen med en far som noe mislykket prøvde seg som freelancer
og moren som drev en abortklinikk. Nicky var den eneste jenta og bodde sammen
med faren som var prest. Presten var svært imot abortklinikken og demonstrerte
mot den sammen med mange andre. De tre guttene Mickey, Hobbo og Fat Gav gjorde
kvintetten fullkommen. De fem unge brukte krittegninger til å gi hverandre
hemmelige beskjeder. Den gang var det en lek helt til krittegningene førte dem
til liket av en jente. Jentas hode ble for øvrig aldri funnet.
Nå er vi i 2016, og etter
tretti år kommer kameraten Mickey tilbake til landsbyen der Eddie fremdeles
bor. Mickey vil skrive bok om hendelsene i 1986, og han påstår han vet hvem som
drepte den unge jenta. Så mottar Eddie et brev med et kritt og en
hangman-tegning.
Mye har skjedd på de tretti
årene, og boka veksler mellom nåtid og Eddies beskrivelser av fortida. Mange av
kapitlene ender med cliffhangere. Det ligger hele tiden en mørk undertone i
boka, og du får en ekkel følelse av at noe ikke stemmer, at noe kommer til å
skje.
Krittmannen er C. J. Tudors
debutroman, men det blir nok ikke den siste romanen fra hennes hånd.
