Slåttekar i himmelen 
av Edvard Hoem

Omtalen handler til dels også om de tre andre bøkene i serien: Bror din på prærien, Land ingen har sett og Liv andre har levd.

Den første boka begynner i 1874 med Hoems oldefar Knut Hansen Nesje, som bare blir kalt Nesje. Det er han som er slåttekaren, og han er enkemann. Sønnen Hans er blitt fjorten år. Etter to år som enkemann møter han Serianna, et kvinnfolk med bein i nesen og som røyker pipe. Det blir de to, og snart blir det flere barn.

Vi følger denne familien, og medlemmer av Seriannas familie, blant annet søstera hennes Gjertine. Denne søstera drømmer om å reise til Amerika. Mange utvandrere sender brev hjem til sine i Norge, og brevene vitner om frodig prærie, store områder som kan bli gardsbruk og hjem. Men de vitner også om ugjestmild prærie med et tøffere klima enn nordmenn er vant med.

Etter hvert er det flere i Nesjes familie som reiser over Atlanteren, og vi blir kjent med livet slik det fortoner seg for dem som finner seg nytt land i Amerika eller Canada. Vi blir også med dem som velger å fortsette livet i Norge med hardt arbeid, tett på jorden og fjorden. Det er dårlige år og gode år. Noen eier gårder, andre må greie seg med husmannsplassen og et arbeide på hovedgården. Noen får mange barn, andre får ingen til å ta over gården. Etter hvert nærmer det seg unionsoppløsningen, og ikke alle ønsker å delta i det som kan bli en krig. For ikke å snakke om alt som skjer på den andre siden av Atlanteren, med opparbeiding av nytt land, lange avstander og matmangel.

Alt dette og mere til er viktige ingredienser i Edvard Hoems etter hvert fire bøker som er basert på hans egen familie. Hoem har brukt kirkebøker, aviser, brev og en rekke andre kilder, men det meste er diktet av Hoem selv. Har du først lest den første boka, tror jeg det er vanskelig ikke å lese de neste. Jeg tror vi som lever i dag har mye å lære av historien og ikke minst sette mer pris på hvor lettvint vi har det i dag.