av Nadia Hashimi
Fereiba er født i
Afghanistan en gang før Sovjetunionen gikk inn i landet. Vi følger henne fra
den dagen hun blir født og moren hennes dør. Fereiba får en ny mor, men hun
blir aldri en riktig datter og får en ganske annen oppvekst enn sine fire
halvsøsken og sin bror.
Da hun skal giftes bort,
skjer det forviklinger. Mannen hun gifter seg med er imidlertid en moderne
mann, og han er en snill mann. Han er ikke like glad i Taliban, som etter hvert
har overtatt makten i landet. En kveld blir han hentet og kommer ikke tilbake.
Før han ble borte, hadde
Fereiba og mannen planlagt å flykte til England hvor en av søstrene og familien
hennes bor. Nå bestemmer Fereiba seg for å reise sammen med sine tre barn. Det
er livsfarlig å reise alene med tre barn, men det er også livsfarlig å bli
værende.
De skaffer seg falske
papirer, men på vei til England blir tenåringssønnen Saleem borte fra familien,
og den nyfødte sønnen Aziz er syk. Vil de komme seg til England og redde Aziz,
og vil de møte Saleem igjen der?
Karakterene er viktige i
boka. Tross det vanskelige temaet i boka, er det ingen trist bok. Jeg likte
også at vi fikk et innblikk i Afghanistan før Sovjetunionens invasjon av
landet. I det hele tatt likte jeg boka godt. Det var også en fin vinkling å
veksle mellom Fereiba og Saleem, selv om Fereiba er fortelleren i størstedelen
av boka. Lignende bøker kan nevnes som «I havet er det krokodiller», «Tusen
strålende soler» og «Det som ventet meg». Nadia Hashimi har også skrevet
«Perlen som sprengte skjellet» og «Et hus uten vinduer».
Lydboka er flott innlest av
Ingrid Vollan.
