torsdag 28. april 2022

Stjålet 

av Ann-Helén Laestadius

Vi møter ni år gamle Elsa som blir vitne til at reinkalven hennes blir brutalt drept av en kjenning. Hun blir truet til taushet, og gjennom årene drar Elsa med seg denne opplevelsen. Hun beholder også det avklipte reinsdyrøret som hun fant den dagen og som hun ikke vil kvitte seg med. 

Bokas hovedtema er samenes livsvilkår i Sverige, og boka er bygd på virkelige hendelser. Elsa og familien hennes opplever stadig at forbrytelser mot samenes liv ikke blir gjenstand for etterforskning. Det er tjuvslakting og drap på reinsdyr, og trusler. Spenningen mellom samene og de øvrige beboerne er til å ta og føle på, noe også ungene på skolen får oppleve og tar med seg inn i slåsskampene på skoleplassen. De tøffe livsvilkårene til samene gjør at noen ikke orker å leve videre, noe som også kommer til å berøre Elsa nært.

 Mye av boka er Elsa ung voksen, men hendelser i barndommen preger henne like fullt. Kjønnsrollemønsteret er også mer tradisjonelt, noe som passer Elsa dårlig. Hun er ei tøff dame, som er født i en familie der det kanskje er hun som passer bedre til å overta reindriften enn broren, men som ikke har de samme mulighetene. Kjønnsroller er dermed også et tema i boka.

Hvert kapittel har en samisk overskrift. Jeg greier ikke å lese dem, for utover i boka er det lange og fremmede ord for meg, men jeg hørte boka som lydbok, nydelig lest av Marte Fjellheim Sarre. Boka er spennende. Det er et indre sinne og en inderlighet i fortelleren, som om dette er noe hun har opplevd selv. Vi kan kanskje kalle det for en sårvakker bok. 

Det er korte kapitler, og boka er delt inn i tre deler. Den første delen er fra vinteren 2008, da Elsa er ni år. Del 2 og del 3 er hentet fra 2018 og 2019 da Elsa er blitt 19-20 år. Helt bakerst i boka er det en liten ordliste. Jeg vil sterkt anbefale boka, både som en leseopplevelse i seg selv og for å få vite mer om samenes liv, kultur og tradisjoner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar