fredag 11. mai 2018

Når månen står lavt 
av Nadia Hashimi


Fereiba er født i Afghanistan en gang før Sovjetunionen gikk inn i landet. Vi følger henne fra den dagen hun blir født og moren hennes dør. Fereiba får en ny mor, men hun blir aldri en riktig datter og får en ganske annen oppvekst enn sine fire halvsøsken og sin bror.

Da hun skal giftes bort, skjer det forviklinger. Mannen hun gifter seg med er imidlertid en moderne mann, og han er en snill mann. Han er ikke like glad i Taliban, som etter hvert har overtatt makten i landet. En kveld blir han hentet og kommer ikke tilbake.

Før han ble borte, hadde Fereiba og mannen planlagt å flykte til England hvor en av søstrene og familien hennes bor. Nå bestemmer Fereiba seg for å reise sammen med sine tre barn. Det er livsfarlig å reise alene med tre barn, men det er også livsfarlig å bli værende.

De skaffer seg falske papirer, men på vei til England blir tenåringssønnen Saleem borte fra familien, og den nyfødte sønnen Aziz er syk. Vil de komme seg til England og redde Aziz, og vil de møte Saleem igjen der?

Karakterene er viktige i boka. Tross det vanskelige temaet i boka, er det ingen trist bok. Jeg likte også at vi fikk et innblikk i Afghanistan før Sovjetunionens invasjon av landet. I det hele tatt likte jeg boka godt. Det var også en fin vinkling å veksle mellom Fereiba og Saleem, selv om Fereiba er fortelleren i størstedelen av boka. Lignende bøker kan nevnes som «I havet er det krokodiller», «Tusen strålende soler» og «Det som ventet meg». Nadia Hashimi har også skrevet «Perlen som sprengte skjellet» og «Et hus uten vinduer».

Lydboka er flott innlest av Ingrid Vollan.