onsdag 29. januar 2020

Slutten 
av Mats Strandberg


Tenk deg at du er sytten år gammel og du vet at om en måned er vi alle borte. Kometen Foxworth er på full fart mot jorda, og i løpet av noen sekunder vil alt være over.

Vi møter Simon i det det er tre måneder igjen til kometen treffer jorden. Han er på skolen da nyheten kommer. Han har kjæresten Tilda og en god kamerat, Johannes. Mødrene hans er skilt, og han bor sammen med hver av dem annen hver uke.

Lucinda har vært Tildas bestevenninne, og begge har deltatt aktivt i svømmeklubben. Nå har hun mistet kontakten med tidligere venner og holdt seg innendørs i lengre tid på grunn av sykdom. Lucinda skriver i TellUs, og det er her vi først blir kjent med henne. Moren er død, faren jobber mye på sykehuset som lege og lillesøster Miranda har sine utfordringer.

Etter nyheten med kometen, hopper vi fram til det er igjen en måned til kollisjonen, og vi følger de to og de rundt dem. Når du vet akkurat hvilket klokkeslett det er slutt, hva vil du gjøre den siste tiden, og hvem vil du gjøre det sammen med? Her er det ulike reaksjoner og ønsker.

Boka har et dystert tema, men den er også en kjærlighetsfortelling Boka har en tragisk sak som må oppklares og som fører Simon og Lucinda sammen. I tillegg er den en tankevekker når det gjelder menneskets plass i verden og hva vi gjør med kloden vår.
Arrfjes 
av Terje Torkildsen


Ejner Tevig er førstereisgutt på den norske skuta «Haabet». Det er april 1812, og Norge er i krig med England. På turen oppdager mannskapet en engelsk brigg. Ejner får i oppdrag å sjekke skuta før kapteinen bestemmer seg for å kapre briggen. Det er han som får den oppgaven fordi kapteinen er redd det er kopper om bord. Ejner har hatt sykdommen, derav kallenavnet Arrfjes. Hjemme venter lillebroren Samuel.

Ejner blir en av dem som skal ta med seg den engelske briggen tilbake til Kristiansand. Tilbaketuren blir ikke helt slik Ejner hadde forstilt seg, og snart er han alene på en øde øy.

Dette er den sjette boka fra Terje Torkildsen. Han har vunnet Uprisen to ganger, og denne boka får minst like gode kritikker som de to han har vunnet med. Boka er på nynorsk, men har et godt språk og er lett å lese. Den er spennende, har gode personkarakteristikker og inneholder en kapring, et forlis, en stor skatt og en øde øy.

fredag 27. desember 2019

Draumar betyr ingenting 
av Ane Barmen


Sytten år gamle Louise har akkurat fått sommerferie. Hun er hjemme igjen hos mora fordi mormor er død. Til vanlig går hun på skole i Ålesund. Der har hun vært omtrent halvannet år, da hun midt i året måtte bort fra alt hjemme fordi barndomsvennen og bestekompisen Tormod døde i ei mopedulykke.

Louise har et anstrengt forhold til storesøsteren Isa, som er ni år eldre enn henne. Også moren og nevøen Sander kan det bli gnisninger med. Det er også utfordrende med Linni og de andre gamle vennene, som Louise føler hun ikke har noe felles med lengre. Isa ordner det slik at Louise får sommerjobb på aldershjemmet, en jobb som medfører stor tålmodighet og dritlukt. Beskrivelsene fra aldershjemmet er så du føler du er der blant alle de demente. Det er skrevet med humor og kjærlighet.

Men det er tankene på Tormod som opptar Louise mest. Tormod som hun hadde kjent siden de var helt små, mødrene som var venninner, felles ferieturer og etter hvert de forbudte tankene om Tormod.

«Eg byrja å bli kvalm kvar gong eg såg han. Eg mista matlysta, orka ikkje å ete, og i alle fall ikkje når vi åt taco i lag på fredagane. Og så var det noko annleis med han også, det var ikkje berre eg som var rar. Eg tok han i å sjå på meg av og til. Han var stillare enn han brukte, men plutseleg kunne han vere normal igjen, kødda rundt og var akkurat som før. Då tenkte eg at det hadde tørna for meg, at eg hadde innbilt meg ting tidlegare, men det hjelpte jo ikkje, For eg tok meg i å tenke på han heile tida, og det var føkkings absurd, for det var Tormod. Tormod. Som eg hadde kjent frå eg var eit foster. Eg skulle ikkje tenke sånn på han, det burde vere ekkelt, unaturleg, vi var no som søsken omtrent, var vi ikkje?» 

Draumar betyr ingenting er ei bok om sorg, om å holde ting inni seg, men også om vennskap, om å ta livet tilbake og om å være en helt vanlig syttenåring. Boka ble tildelt Brageprisen for beste ungdomsbok.

mandag 2. desember 2019

#Kampklar 
av Nina Rossing

Anja på 17 år har spilt fotball lenge, og det er livet for henne. Etter en kneskade er hun ikke lenger spiller, men hun er dommer og med i et dommerprosjekt. Hun har et godt forhold til familien og har tre gode venninner. Snart er det siste året på videregående, og livet smiler.

Under en kamp må Anja dele ut rødt kort til vinnerlagets beste spiller. Etter kampen får hun trusler og opplever grov netthets. Boka er aktuell og tar opp sosiale mediers bakside som et viktig tema. Anja og venninnene hennes er sterke og modige jenter, men er det nok når de grove ordene og bildene dukker opp på mobilskjermen? Anja og venninnene står sammen mot den grove plaginga, men så blir truslene ikke bare trusler lenger.

Boka er lettlest. Språket er røft, og antagelig troverdig i et ungdomsmiljø, og det er gode beskrivelser av karakterene. Andre bøker som også tar opp temaer rundt sosiale medier er blant andre «Hun ba om det» og «Det som er sant».

onsdag 24. april 2019

Enkebyen: De bortkomne 
av Thomas Enger


Etter en voldsom flom må seksten år gamle Stella og faren flykte sammen med noen andre fra samme bygd. De flykter til Enkebyen der Stellas mor jobber på et sykehus. Selve turen går gjennom et utrygt område, men når de kommer fram, blir ikke situasjonen så mye bedre.

Vi er i et framtids-Norge der vekselvis tørke og flom skaper matmangel. Mangelen på mat har ført til et gjennomregulert liv med flyktningleirer, rasjoner og represalier. I tillegg blir en rekke kvinner og jenter i befruktningsdyktig alder borte, og noen av dem blir funnet drept med en J risset inn på kroppen. Stella forstår raskt at hun er i fare bare fordi hun er jente, men det er få som tør å stå opp mot makthaverne i byen der mye handler om å få ned befolkningstallet.

Stella savner også broren som ble borte under Krigen. Hun mistet også bestemoren i flommen, noe hun bebreider faren for. Stella selv ble reddet av Cyto, en gutt noen år eldre enn henne, som tjenestegjorde i krigen sammen med broren. Stella står overfor mange valg og er usikker på hvem hun kan stole på. Det er heller ikke lett å se konsekvensene av sine handlinger, før det er for seint.

Boka er spennende og tankevekkende. Stella er en sterk hovedperson, tempoet er høyt, og boka beskriver en skremmende framtid. Dette er Thomas Engers tredje ungdomsbok. Han vant Ungdommens kritikerpris for begge de to første, og jeg blir ikke forundret om han blir tildelt prisen også for denne.

torsdag 11. april 2019

Forelskede & andre bortkomne 
av Johanna Lindbäck


Det er sommerferie, og Julia er akkurat ferdig med ungdomsskolen. På slutten av skoleåret ble hun kjæreste med Isak, som går første året på videregående skole. Det er bare det at det var bestevenninnen Karin som oppdaget og forelsket seg i Isak først. De to venninnene har ikke snakket sammen på flere uker, og nå skal Karin til Mallorca sammen med sin nye bestevenninne Astrid.

Julia skal til Dalarö sammen med faren mens moren kommer en uke seinere på grunn av jobben. Da Julia kommer til Dalarö, møter hun Rasmus som bor i nabohytta sammen med moren sin. Det er første året Rasmus er på ferie der mens Julia har vært der i mange år. Julia og Rasmus er mye sammen. De prater lett og interesserer seg for mye av det samme. Rasmus er glad i å tegne og Julia i å lese.

Julia og Rasmus veksler på å være hovedperson i annethvert kapittel, og det gjøre at vi blir godt kjent med dem begge. Det tar ikke lang tid før Rasmus forelsker seg i Julia, men hun har kjæreste fra før. Hva føler egentlig Julia for Isak? Kommer hun noen gang til å bli venner med Karin igjen? Hvem kan hun snakke med om Rasmus? Ikke Karin eller Isak i alle fall. Vi følger ungdommene et par uker av sommerferien. Boka er sjarmerende og lettlest. Den tar opp tenåringsbekymringer, og jeg tror mange vil kunne kjenne seg igjen, også de som er voksne.

torsdag 21. mars 2019

Slepp meg

Slepp meg 
av Kathrine Nedrejord

Anna har alltid vært bestevenninne med Amanda, dvs. når Amanda vil. Anna har samisk mor og tyrkisk far, en far hun aldri har møtt. Hun har også en bestefar som bor like i nærheten. De bor i Tana i Finnmark, ikke så langt unna grensa til Finland. Anna føler ofte at hun ikke passer inn. Det er Amanda som bestemmer og Anna som følger etter. Nå går de to i tiende klasse, og Anna treffer Samuel som går første året på videregående. Da begynner ting å skje. Populære Amanda, som alltid er midtpunktet og som ikke har problemer med å snakke med gutter, misliker at anonyme Anna plutselig gjør ting på egenhånd. Amanda gjør alt for å holde Anna nede, og når Anna tenker tilbake husker hun mange kommentarer opp gjennom årene.

Amanda prøver stadig å overbevise Anna om at hun ikke kan greie seg uten henne. Anna er teoretisk sterk, trives godt med ei bok hjemme og er ikke så interessert i fester. Hun er heller ikke så glad i å gå med samekofte og i det hele tatt å skille seg ut. Å snakke med gutter er heller ikke noe Anna er vant til. Du er jo nesten sykelig sjenert, Anna. Det er ikke normalt, hadde Amanda sagt. Med Samuel er det annerledes. Han er lett å snakke med. Han er innflytter, selv glad i å lese og så tror han at Anna er mer selvstendig enn hun føler seg. Samuel har også sine hemmeligheter.

Oppgjøret med Amanda blir brutalt. Boka er inniblant vond å lese. Du får medfølelse med Anna samtidig som det er vanskelig å forstå at hun har godtatt alt fra Amanda. Amanda, som valgte henne i barnehagen, selv om hun kunne vært venner med hvem som helst. Amanda, som hun har fnist av de andre sammen med. Amanda, som har gjort at hun har sluppet å gå alene i skolegården. Når Amanda vil.

Boka er skrevet med Anna som jeg-person. Jeg tror det er mange som kan kjenne seg igjen i problematikken rundt det å føle seg utenfor, finne sin plass og sin identitet i en brytningstid mellom barn og voksen.