mandag 12. februar 2018

Fordi du ser meg 
av Jennifer Niven


Libby Strout mistet plutselig moren sin da hun var 9-10 år gammel. Blant annet redsel for døden, sorg og mobbing fører til at Libby begynner å spise veldig mye. Etter tre år er hun så stor at hun ikke kommer seg ut at senga. Hun blir utropt til «USA feiteste tenåring», og etter et panikkanfall blir hun heist ut av huset hun bor i. Nå er det gått ytterligere tre år. Libby skal begynne på high school, og det er hennes første dag på skolen på flere år.

Jack Masselin er 17 år. Han lider av prosopagnosi, en lidelse som gjør at han ikke greier å gjenkjenne ansikter. Alle oppleves som fremmede, også nær familie. Han gjenkjenner folk ved å se etter andre kjennetegn, som hårfasong, måten de går på eller stemmen. Ingen kjenner til hemmeligheten hans, og stort sett fungerer systemet hans godt. Av og til oppstår det imidlertid pinlige situasjoner, som f. eks. da Jack var på fest og ei blond jente hang i armen hans. Han trodde det var kjæresten Caroline og kysset henne. Da det viste seg at det var kusina hennes, ble det skikkelig ugreit.

Jack gjør mye for å holde hemmeligheten sin skjult. Han spiller tøff og kul, smiler og sjarmerer jentene. Vennene hans er ikke alltid like greie mot alle, og en dag tar Jack imot utfordringen til å delta i purkerodeo. Det går ut på å plukke ut den største jenta, løpe mot henne, kaste seg over henne, klamre seg til kroppen hennes og holde. Den som holder lengst, vinner.

Men Libby er ikke bare den største jenta i størrelse. Libby er stor på alle måter. Hun lar seg ikke pille på nesa. Så hun rister av seg Jack og drar til han. Det får følger for begge. Det skal være sagt at Libby har gjort andre ting på skolen også. Uansett må de begge delta i ei samtalegruppe for elever med utfordringer. De to blir kjent med hverandre og endrer måten å se hverandre på.

Jeg ble utrolig glad i de to ungdommene, ja i flere av vennene deres også. Jack er snill på bunnen, og han er en kløpper i å lage ting. I tillegg har han flere utfordringer, blant annet på hjemmebane. Libby har en stor evne til å se andre, og hun viser empati, er tilgivende og forståelsesfull. Hun elsker å danse og er definitivt ikke redd for å bli sett. Boka er på over 400 sider, men den er lettlest der den skifter mellom Libby og Jack som fortellere. Det er en stund siden jeg har lest ei bok der jeg har hatt problemer med å stoppe å lese. Her måtte jeg lese et kapittel til og et kapittel til.   


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar